Lyrikktrekk for modernistisk lyrikk

Generelt om modernistisk lyrikk:

- Sterke, subjektive oppleveleser i et fargesterkt bildespråk.
- Modernistisk lyrikk var i mange tilfeller eksklusiv og vanskelig forståelig. Dikterne skulle ikke bare vise frem kaos. De skulle finne en sammenheng i det som tilsynelatende var meningsløst.
- Hverdagsspråket var i f¢lge modernistene tilsl¢rende og falskt.
- Modernistene mente at en kaotisk hverdag krevde et nytt språk, nye ord og andre bilder. Ved å bruke språket på en ny måte, kunne en kanskje forstå mer. I praksis f¢rte dette til avstand mellom poet og folket.
- Modernismens fremste talsmenn i Norge var: Paal Brekke og Gunvor Hofmo
- Lyrikk i tradisjonell form overlevde modernismen med Andre Bjerke, Inger Hagerup og Tor Jonsson.
- Lyrisk (poetisk) modernisme
Kjennetegn:
grammatikken endevendes
brudd med vanlig setningsbygning
store bokstaver forkastes
rim og rytme blir forlatt
billedrikk
sammensatte og flimrende språklige bilder (Hofmo,Brekke)
tekstene skal fremstille bilder av en kaotisk verden
allusjoner brukes i stor grad (Hofmo brukte Bibelen, Brekke brukte T.S. Elliot som utviklet allusjonsteknikken)
vanskelig språk
språket blir oppl¢st og fjerner seg fra normalspråket (Brekke)


Skrev modernistisk form:

Rolf Jacobsen:

Ga ut to diktsamlinger i løpet av 1930 årene, "Jord og jern" og "Vrimmel". Disse samlingene er svært viktige i norsk modernistisk historie, fordi de er i et modernistisk formspråk introduserer en rekke nye og tradisjonelle upoetiske motiver fra den moderne virkeligheten.
- Noen av diktene kan utrykkr begeistring over den nye teknologien. Men det er bare delvis rett.
- Rolf Jacobsen mange diktsamlinger fra annan del av 1900 tallet er skepsisen mot moderne sivilisasjon og de teknologiske framskrittene et gjennomgående tema, og skepsisen blir sterkere med årene.
- Naturdikt er også noe av diktningen hans, der blir naturen og kulturen satt opp mot hverandre. Han bruker også mye besjeling, han utstyrer naturen med mennesklige trekk, sivilisasjonen og teknologiens produkter blir framstillt med sjel, ofte som slaver av den menneskeskapte kulturen. Eks: gravemaskinen har "blindede øyner og lenker om føttene".

Paal Brekke:

- En av de fremste modernistiske forfatterene.
- Brekke mente at innenfor det tradisjonelle formspråket var det ikke mulig å skildre sannferdig en verden der de store fortellingene hadde brutt sammen. Modernistiske dikt var ikke spesielt populære på denne tiden.

Gunvor Hofmoe:
- en av de yngste som debuterte i Norge rett etter krigen.
- skrev om "fremmedhet og angst" som vi nå kjenner igjen som modernistisk.
- Forteller om sterke, subjektive opplevelser i et fargesterkt bildespråk, som vi kan kalle ekspresjonistisk.

Tarjei Vesaas:
- debuterte i mellomkrigstida.
- Ledende modernisters overhode i norsk litteratur på 1900 tallet.
- Som lyrikker er han soleklart en modernist men i skuespill, romaner, og noveller benytter han seg både av tradisjonell og modernistisk form.
- Ultimatum er et ekspresjonistisk antikrigsstykke med sterke virkemiddler, spesielt lydeffekter.
- Skriver om: modernistisk livsfølelse av fremmedhet, livsangst og framtidspessimisme.

Skrev ikke modernistisk form:

Nordahl Grieg:
grieg 172 174 175 178 181 236
- Skrev mange sjanger: romaner, drama, lyrikk, essay og artikler. Mest kjent som dramatiker og lyriker. Dramaene er svært levedyktige.
- Nordahl var imot modernistisk form. Han skrev tradisjonelt.

Arnulf Øverland:
- Var den fremste representanten for et tradisjonelt formspråk, han mente at alt kunne utrykkes med dette språket, og at de som brukte modernistiske former bare gjorde dette fordi de manglet talent. Meningsløst kalte Arnulf Modernistisk diktning.

Alle "ismene"

Ekspresjonismen:
- Denne ismen er den første store modernistiske retningen tidlig på 1900 tallet.
- Kunstnerne framstiller verden slik de opplever den inni seg, de projiserer sine følelser på naturen og omformer den slik at den blir et speil bilde av deres eget sinn.
- Ekspresjonistene som først slår igjennom i diktning og malerkunst i Tyskland, ønsker å formidle sine sterke, indre opplevelser av angst og undergang i et spontant og oftest primitiv språk.
- I det ekspesjonistiske dramaet gis det uttrykk for noe allment og fellesmennensklig. Dette kommer frem i den sterke forenklingen.
- Tyskland er det landet da ekspresjonismen startet for Lyrikk, teater og malekunst.
- Det tok lengre tid før ekspresjonismen fikk noen representanter i Norge.
- Hva er ekspersjonismen?
- Ekspresjonistisk bildekunst forenkler og forvrenger motivene, men den er enda figurativ, vi kan se hva bildene likner på. Veien er likevel ikke lang til det abstrakte bilde, der likheten mellom maleri og virkelighet er svært løs, og til det nonfigurative bildet som ikke refererer til noe utover seg selv.

Wikipedia sier om ekspresjonisme:
- Ekspresjonisme og ekspresjonistisk betegner en kunstretning og en uttrykksform, og har preget de fleste kunstneriske disipliner som billedkunst, litteratur, musikk, teater, film og arkitektur. At et kunstverk er «ekspresjonistisk» betyr gjerne at verket uttrykker kunstnerens indre følelser, gjennom en subjektiv og forvridd fremstilling av den ytre verden. Uttrykket i ekspresjonistisk billedkunst er ofte kantete, nervøst og voldsomt.


Funkjsonalismen:
- Kubismen var den retningen som funksjonalismen "kom" fra, den hadde stor innflytelse på funksjonalismen. Dette skulle prege alt fra bolighus til Fabrikker til møbler og brukskunst.
- Fokuserer på geometriske former, Enkel konstruksjon.
- Stål, betong, aluminium og glass var det de brukte til å bygge med.

Dette sier wikipedia:
1. Skjelett av stålarmert betong
2. Flatt tak med terrasse
3. Fri innvendig planløsning *
4. Horisontale vindusbånd
5. Den frie fasaden skulle komponeres


Futurismen:
- Dyrker alt det nye, og hele den moderne virkeligheten skal nå være emne for kunsten: lokomotivets kraft, racerbilers skjønnhet, maskinenes vakre framtidsmusikk.
- Det er ikke mange i Norge som ble preget av denne ismen.

Surrealismen:
- Bryter gjennom midt i 1920 årene. Surrealismen ønsker å avdekke en virkelighet som ligger over den ytre virkeligheten, og veien dit går gjennom å utforske drømmene og det ubevisste.
- Inspirert av Sigmund Freuds psykoanalyse.
- Til Norge kom innflytelsen fra surrealismen lenge etter at blomstrigstida i europa er over.

Sigbjørn Obstfelder (1866 - 1900)

Sigbjørn Obstfelder var en norsk forfatter.
Han var utdannet ingeniør og bodde i USA.
Bare seks av disse vokste opp. Faren var bakermester, og streng og pietistisk. Moren hans døde da han var 14 år gammel.
Obstfelder fikk skolegang, og tok en glimrende artium i 1884. Han studerte så filologi et par år før han tok til med en teknikerutdannelse, som han avsluttet før han fikk tatt eksamen. Han var så et års tid hos broren i USA, der han jobbet som teknisk tegner. Da han kom tibake til Norge hadde han tenkt å utdanne seg til komponist, men ble i stedet oppmuntret av en venn som var kunsthistoriker til å bli forfatter. Fra 1892 gikk han fullt og helt inn for å leve av skrivingen. Han hadde helt siden gymnastiden skrevet små fortellinger, dikt og artikler, men nå kom han inn i et miljø som ga ham selvtillit- tro på sine egne evner og begavelse.
Han reiste nå en tid rundt i Europa og Norge, og i 1993 ga han ut sin første diktsamling. I denne samlingen finnes hans kanskje mest kjente dikt, Jeg ser. Året etter var han over i andre sjangre.
Hele tiden reiste han rundt i Europa, stort sett i hovedstedene: Stockholm, Berlin, Christiania, Paris, London, København. I 1897 kom en ny utgivelse, og en ny sjanger: Skuespillet De røde dråber. I 1898 giftet han seg i København, men fortsatte å reise rundt. I 1900 satte han i gang med sitt neste store prosjekt, romanen En prests dagbok. Men så ble han plutselig syk, og døde av tuberkulose bare 33 år gammel. Obstfelder var en særpreget forfatter, og fikk derfor en plass i litteraturhistorien til tross for sitt korte liv og beskjedne produksjon. Han representerte en ny retning i litteraturen som kom i overgangen mellom 1800-tallet og vårt eget århundre, nyromantikken, som var perioden som fulgte etter de fire som er nevnt på disse sidene. De nyromantiske forfattene var opptatt av underbevisstheten og den nye psykologien, og gikk i dybden på enkeltindividet på en annen måte enn forfatterne før dem hadde gjort. Norges største forfatter i denn retningen, Knut Hamsun, startet på slutten av 1800-tallet, men ettersom størstedelen av hans verker ble skrevet på 1900-tallet er han ikke med i denne oversikten. Obstfelder hadde derimot hele sitt forfatterskap på 1890-tallet, og kan ses på som en typisk forfatter for tiåret som avsluttet 1800-tallet, med en stil som skulle strekke seg godt inn også i vårt århundre.