Lyrikktrekk for modernistisk lyrikk

Generelt om modernistisk lyrikk:

- Sterke, subjektive oppleveleser i et fargesterkt bildespråk.
- Modernistisk lyrikk var i mange tilfeller eksklusiv og vanskelig forståelig. Dikterne skulle ikke bare vise frem kaos. De skulle finne en sammenheng i det som tilsynelatende var meningsløst.
- Hverdagsspråket var i f¢lge modernistene tilsl¢rende og falskt.
- Modernistene mente at en kaotisk hverdag krevde et nytt språk, nye ord og andre bilder. Ved å bruke språket på en ny måte, kunne en kanskje forstå mer. I praksis f¢rte dette til avstand mellom poet og folket.
- Modernismens fremste talsmenn i Norge var: Paal Brekke og Gunvor Hofmo
- Lyrikk i tradisjonell form overlevde modernismen med Andre Bjerke, Inger Hagerup og Tor Jonsson.
- Lyrisk (poetisk) modernisme
Kjennetegn:
grammatikken endevendes
brudd med vanlig setningsbygning
store bokstaver forkastes
rim og rytme blir forlatt
billedrikk
sammensatte og flimrende språklige bilder (Hofmo,Brekke)
tekstene skal fremstille bilder av en kaotisk verden
allusjoner brukes i stor grad (Hofmo brukte Bibelen, Brekke brukte T.S. Elliot som utviklet allusjonsteknikken)
vanskelig språk
språket blir oppl¢st og fjerner seg fra normalspråket (Brekke)


Skrev modernistisk form:

Rolf Jacobsen:

Ga ut to diktsamlinger i løpet av 1930 årene, "Jord og jern" og "Vrimmel". Disse samlingene er svært viktige i norsk modernistisk historie, fordi de er i et modernistisk formspråk introduserer en rekke nye og tradisjonelle upoetiske motiver fra den moderne virkeligheten.
- Noen av diktene kan utrykkr begeistring over den nye teknologien. Men det er bare delvis rett.
- Rolf Jacobsen mange diktsamlinger fra annan del av 1900 tallet er skepsisen mot moderne sivilisasjon og de teknologiske framskrittene et gjennomgående tema, og skepsisen blir sterkere med årene.
- Naturdikt er også noe av diktningen hans, der blir naturen og kulturen satt opp mot hverandre. Han bruker også mye besjeling, han utstyrer naturen med mennesklige trekk, sivilisasjonen og teknologiens produkter blir framstillt med sjel, ofte som slaver av den menneskeskapte kulturen. Eks: gravemaskinen har "blindede øyner og lenker om føttene".

Paal Brekke:

- En av de fremste modernistiske forfatterene.
- Brekke mente at innenfor det tradisjonelle formspråket var det ikke mulig å skildre sannferdig en verden der de store fortellingene hadde brutt sammen. Modernistiske dikt var ikke spesielt populære på denne tiden.

Gunvor Hofmoe:
- en av de yngste som debuterte i Norge rett etter krigen.
- skrev om "fremmedhet og angst" som vi nå kjenner igjen som modernistisk.
- Forteller om sterke, subjektive opplevelser i et fargesterkt bildespråk, som vi kan kalle ekspresjonistisk.

Tarjei Vesaas:
- debuterte i mellomkrigstida.
- Ledende modernisters overhode i norsk litteratur på 1900 tallet.
- Som lyrikker er han soleklart en modernist men i skuespill, romaner, og noveller benytter han seg både av tradisjonell og modernistisk form.
- Ultimatum er et ekspresjonistisk antikrigsstykke med sterke virkemiddler, spesielt lydeffekter.
- Skriver om: modernistisk livsfølelse av fremmedhet, livsangst og framtidspessimisme.

Skrev ikke modernistisk form:

Nordahl Grieg:
grieg 172 174 175 178 181 236
- Skrev mange sjanger: romaner, drama, lyrikk, essay og artikler. Mest kjent som dramatiker og lyriker. Dramaene er svært levedyktige.
- Nordahl var imot modernistisk form. Han skrev tradisjonelt.

Arnulf Øverland:
- Var den fremste representanten for et tradisjonelt formspråk, han mente at alt kunne utrykkes med dette språket, og at de som brukte modernistiske former bare gjorde dette fordi de manglet talent. Meningsløst kalte Arnulf Modernistisk diktning.