Sigbjørn Obstfelder (1866 - 1900)

Sigbjørn Obstfelder var en norsk forfatter.
Han var utdannet ingeniør og bodde i USA.
Bare seks av disse vokste opp. Faren var bakermester, og streng og pietistisk. Moren hans døde da han var 14 år gammel.
Obstfelder fikk skolegang, og tok en glimrende artium i 1884. Han studerte så filologi et par år før han tok til med en teknikerutdannelse, som han avsluttet før han fikk tatt eksamen. Han var så et års tid hos broren i USA, der han jobbet som teknisk tegner. Da han kom tibake til Norge hadde han tenkt å utdanne seg til komponist, men ble i stedet oppmuntret av en venn som var kunsthistoriker til å bli forfatter. Fra 1892 gikk han fullt og helt inn for å leve av skrivingen. Han hadde helt siden gymnastiden skrevet små fortellinger, dikt og artikler, men nå kom han inn i et miljø som ga ham selvtillit- tro på sine egne evner og begavelse.
Han reiste nå en tid rundt i Europa og Norge, og i 1993 ga han ut sin første diktsamling. I denne samlingen finnes hans kanskje mest kjente dikt, Jeg ser. Året etter var han over i andre sjangre.
Hele tiden reiste han rundt i Europa, stort sett i hovedstedene: Stockholm, Berlin, Christiania, Paris, London, København. I 1897 kom en ny utgivelse, og en ny sjanger: Skuespillet De røde dråber. I 1898 giftet han seg i København, men fortsatte å reise rundt. I 1900 satte han i gang med sitt neste store prosjekt, romanen En prests dagbok. Men så ble han plutselig syk, og døde av tuberkulose bare 33 år gammel. Obstfelder var en særpreget forfatter, og fikk derfor en plass i litteraturhistorien til tross for sitt korte liv og beskjedne produksjon. Han representerte en ny retning i litteraturen som kom i overgangen mellom 1800-tallet og vårt eget århundre, nyromantikken, som var perioden som fulgte etter de fire som er nevnt på disse sidene. De nyromantiske forfattene var opptatt av underbevisstheten og den nye psykologien, og gikk i dybden på enkeltindividet på en annen måte enn forfatterne før dem hadde gjort. Norges største forfatter i denn retningen, Knut Hamsun, startet på slutten av 1800-tallet, men ettersom størstedelen av hans verker ble skrevet på 1900-tallet er han ikke med i denne oversikten. Obstfelder hadde derimot hele sitt forfatterskap på 1890-tallet, og kan ses på som en typisk forfatter for tiåret som avsluttet 1800-tallet, med en stil som skulle strekke seg godt inn også i vårt århundre.